tirsdag , 28 mars 2017
SISTE
Du er her: Hjem / Teknisk / Konstruksjon / Bygg vedskjul – del 1
Bygg vedskjul – del 1

Bygg vedskjul – del 1

Siden det er opplest og vedtatt av strømprisene alltid og uansett vil øke, noe som er logisk ettersom forbruket bare går oppover og alt for mye av vår rene kraft eksporteres ut av landet, er det smart å ha alternativer eller tillegg til oppvarmingen. Å fyre med ved er billigere enn å fyre med Pellets, og vesentlig billigere enn å installere dyre systemer for vannbåren varme.

Sistnevnte bør uansett planlegges samtidig med at boliger oppføres. Det hjelper ikke oss med eksisterende hus.
Vedfyring er svært miljøvennlig. Å forbrenne ved er CO2-nøytralt. Mengden CO2 som frigjøres fra veden ved forbrenning er det samme mengden bundet CO2 som avgis fra trevirket ved forråtning. Best miljø og mest varme blir det hvis du har en rentbrennende ovn, en nyere vedovn hvor røykgassene etterbrennes.

Du bruker altså bare varmeenergien fra veden, og det gjøres best ved at veden er tørr. Derfor trenger du et vedskjul.

 

Denne artikkelserien tar fatt i følgende utgangspunkt:
* Du har plass på tomta til et vedskjul.
* Du vil ha et skjul som beskytter for vær og vind og som blir stående svært, svært lenge.
* Du vil ha et skjul med god lufting og dører som kan låses, siden skjulet kan brukes til oppbevaring utenom fyringssesongen.
* Samtidig vil du ha et skjul som er godt beskyttet mot eventuelle råtesopper i veden.

 

Sjefsordneren hadde i tillegg en annen utfordring. Lokaliteten der skjulet var tenkt var ved siden av ei stor hengebjørk. Bjørka skulle stå. Og alle røttene fra bjørka strakk seg under det tenkte skjulet, ettersom hus og fjell hindret andre vokseveier.

Bjørkerota som gikk tvers gjennom hullet til vedskjulets fundament

Bjørkerota som gikk tvers gjennom hullet til vedskjulets fundament

Hvordan løser en så det problemet? Undertegnede sjekket litt opp og fant at ei eldre bjørk har mest lengdevekst på røttene. Følgelig ville bjørkas røtter vokse lite i tykkelse i treets gjenværende liv. Ideen var å grave seg helt ned til fjellet, bygge opp med steiner og pukk rundt røttene og så støpe over dette. I tillegg skulle hele ringmuren fylles høyt opp med lecakuler, før det ble avrettet med subbus og duk over dette, før det til slutt ble støpt ei såle på toppen. Lecakulene ville sørge for at røttene uansett ville ha et visst spillerom uten å forringe bygget over. Dette får du lese mer om senere.

Det første du må gjøre er å tegne en skisse over hvordan du ønsker vedskjulet ditt. Du skal vite at du har lov til å bygge hva du vil uten dyre søknader og varslingsplikt hvis du forholder deg til følgende: maksimal grunnflate på 15 kvadratmeter. Maksimal gesimshøyde på 2,5 meter (veggens høyde før den møter taket) og maksimal mønehøyde på 3 meter. I tillegg skal du bygge minst 1 meter fra eksisterende bygninger. Det heter seg også at du skal bygge minst fire meter fra nabogrensen.
Det skader uansett ikke å ta en prat med den nærmeste naboen og presentere planene dine. Selv om du ikke har plikt til å gjøre det er det greit å fortsatt ha et godt forhold til naboen.

Prinsipper for hva du har lov til. Klikk for større bilde!

Prinsipper for hva du har lov til. Klikk for større bilde!

Når du har laget skissen og bestemt deg for lokalisering er det på tide å finne frem trillebår, spett og spade, samt en kraftig grensaks. Merk av området der du skal grave. Hvis du har en tilstøtende bygning som bygget skal ligge parallelt med, måler du opp avstanden fra det ene hjørnet og til veggen. Gjenta tre ganger og du har en helt rett linje å forholde deg til. Sett ned stikker eller annet for å markere. Mål så opp resten av grunnflata. Deretter forstørrer du grunnflata med rundt en halv meter på alle kanter.

Så er det bare å begynne å grave. Skav først av all torv (del den i biter) og få bort dette. Grav deretter bort så mye masse som mulig. Helst ned mot grunnfjellet, men minst en meter nedover. Steiner løsner du med spett. Røtter klipper du av med grensaksa. Ta vare på alle steinene du tar opp, de brukes til tilbakefylling. Lagre matjorda på ett bestemt sted. Eventuell leire fjerner du. Hvis du er heldig og kommer ned til grunnfjellet, pass på å få bort all jord. Hvis du som Redax har masse røtter til et tre du vil ha stående i nærheten i hullet, bruker du en plantespade for å få lirket vekk jord og steiner fra mellom, over og under røttene. Noe av rotsystemet kan klippes eller sages vekk.

Når du er ferdig med å grave hullet er du antagelig svært sliten og har fortjent pause frem til neste dag. Nå skal du bestille subbus og helst noe pukk, samt lecakuler. Subbus og pukk er billig, det er transporten som koster. Men ikke tenk på å hente dette med henger til bilen din selv. Da blir det kjempedyrt, du skader både bil og henger, og vil måtte kjøre et sinnsykt antall turer. Lecakuler kan du frakte selv. En storsekk (en kubikk Lecakuler) veier ikke mer enn rundt 250 kilo. Du trenger minst en storsekk. Legg til en tusenlapp til kiloene og du har prisen på en storsekk. Pukk og finkornet subbus (f.eks 0-8) koster rundt 130 kroner per tonn. Avhengig av hvor dypt hull du har og hvor stor grunnflate du har må du beregne hvor mye masse du trenger. Her er regelen at det er bedre å bestille for mye enn for lite, det er transporten som koster.
Oppgi antall kvadratmeter og dybde til pukkverket og fortell at du også skal bruke lecakuler, da vil de anslå cirka mengde masse du trenger. Sørg også for å få levert massen så nær prosjektet som mulig. Det er tungt å kjøre subbus og pukk langt i trillebår.

I neste artikkel tar vi for oss oppfylling av pukk, lecakuler, subbus, og snekring av forskaling. Tredje artikkel dreier seg om armering og støping. Følg med videre utover på Ordne.no!

Om John Olav Oldertrøen

4 kommentarer

  1. Takk for grundig og god innføring mht vedskjul. Jeg vurderer å sette opp et vedskjul ved min fritidsbolig som ligger på en holme i Vest-Agder, der er det en del berg. – kan jeg, om jeg finner det greit støpe en såle rett på berget/fjellet, eller er det beste å støpe på berget der det er en grop, som kan fylles med masse? Jeg antar det siste er best, mtp frost..? Fint om du har anledning til å gi en kort kommentar. Vennlig hilsen i fra harald

Legg igjen et svar

Epostadressen din blir ikke publisertPåkrevde felter er markert *

*

Scroll To Top
Blogglisten